Finn ditt kall

Jeg hadde en samtale med en av pastorene i min menighet, om et nådegavekurs vi skal ha i menigheten i løpet av høsten. Men denne pastoren var egentlig ikke så veldig begeistret for dette nådegavekurset. Det er ingen ting galt med det å ha et nådegave kurs i menigheten. Man finner sine nådegaver, men hva så?

Hva gjør man når man har funnet sine nådegaver? Jo, som regel så begynner man i en tjenestegruppe eller noe slikt, hvor det er bruk for en person med denne nådegaven.

Problemet er for de som har en nådegave hvor det ikke eksisterer noen passende gruppe. Eller for mennesker som går og bærer på et kall til å sette i gang noe nytt, men de tør liksom ikke helt. Eller vet ikke helt hvordan de skal komme i gang.

Men uansett er det første spørsmålet: Hva er kallet ditt? Hva har Gud kalt deg til? Deretter vil du se at nådegavene dine passer til kallet ditt.

Deretter er spørsmålet om hvordan komme i gang med kallet ditt. Er det snakk om en treningsperiode? Hva er rammene for ditt ansvar? Hva med veiledning, noen å prate med, som forstår hvem du er og hva du er kalt til?

Det er ingen fordømmelse for dem som er i Jesus

Derfor er det ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus, de som ikke vandrer etter kjødet, men etter Ånden. (Rom 8.1)

Det er ingen fordømmelse, står det. Jeg husker jeg hørte det ordet på nyhetene når jeg var liten, det ene landet førdømte det andre for en eller annen ting som hadde skjedd. ORdet fordømmelse, var bare et tomt ord og tomme trusler, bare et uttrykk.

Men når jeg leste dette bibelverset i en engelsk bibel for første gang, fikk jeg bakoversveis. Der hadde de brukt ordet "condemnation", som både jeg og andre bileiere har et helt annet forhold til.

There is, then, now no condemnation to those in Christ Jesus, who walk not according to the flesh, but according to the Spirit.

Å få bilen sin kondemnert betyr at den er så ødelagt at det ikke vil lønne seg å reparere den, den er totalvrak. Om reparasjonskostnadene blir større en 60% av bilens verdi, velger forsikringsselskapene som regel å kondemnere bilen, fordi det ikke vil lønne seg å reparere den.

Den som tror på Ham, blir ikke dømt. Men den som ikke tror, er allerede dømt, fordi han ikke har trodd på Guds enbårne Sønns navn. (Joh 3.18)

Om vi vraker Guds Sønn, vil også vi bli vraket av Gud. Uansett hvor flotte livene våre måtte være, kan vi ikke være til ære for Gud.

Dette kom også opp i tankene mine en gang ved Domkirken i Oslo, hvor jeg så en narkoman som hadde ruset seg. Dette er et menneskevrak, tenkte jeg.

Men vi som er i Kristus Jesus, kan ikke bli et menneskevrak, og heller ikke kondemnert, fordi Jesus kan ikke kondemnere seg selv. Vi vil altid bli satt i stand til all god tjeneste, uansett hvor ille våre liv er.

Vi er dyrebare for Jesus, og derfor vil vi bli satt i rett stand og gjenopprettet slik Han vil vi skal være.