lørdag 12. april 2008

Har nådegavene gått av mote?

Jeg har gjort et søk på google og søkte etter de som blogget om nådegavene på blogspot.com, med søkestreng: nådegave site:blogspot.com.

Konklusjonen etter å ha bladd igjennom flere sider med søkeresultat er at det ikke er mange som skriver om nådegavene nå for tiden. Kanksje er det bare en subjektiv oppfatning at nådegavene var på motetoppen i menighetene for noen år siden?

Egentlig synes jeg ikke det er rart. Folk gikk på nådegavekurs, lærte om nådegavene, fylte ut nådegavetester, og gikk glade og fornøyde hjem igjen. Etter hvert kom det stille spørsmålet: "Hva så?" Hva gjør man så? Jo, begynne å bruke dem, lærte vi på kursene. Jaha? Eh, hvordan da?

Det virker nesten som folk flest har gitt opp nådegavene sine, fordi de ikke fikk veiledning til å begynne å bruke dem, og rom for å praktisere dem. Stememr dette? Eller tar jeg helt feil? Har kristen-norge blitt bedre på nådegavene sine etter nådegavekurs bølgen? Eller har nådegaveteorien visnet i teorien?

lørdag 5. april 2008

Gudommelig debugging

Jeg hadde et innlegg i bloggen til Bjørn Olav Hansen om apostler i dag som han fant litt vel teknisk. Men det er egentlig ikke så rart, siden jeg er teknisk teknikker. Derfor har jeg også lett for å forstå og kunne sette meg inn i åndelig teknologi, som for eksempel nådegavene. Men jeg har lyst til å ta en åndelig teknisk parallell til:

Jeg jobber også med programmering. Man tar en visjon om nåe man ønsker å lage, og lager så en meget detaljert plan for hvordan datamaskinen skal utføre denne oppgaven. Dette er finmekanikk, og vanskelig å lage riktig på første forsøk. Som regel gjør programmet en eller annen feil, det kaller vi bug på fagspråket, oppkalt etter et insekt som snek seg inn imellom elektriske releer i 1947.

Mye av arbeidet i programvareutviklingen er å finne disse feilene og rette dem, debugging kalles denne delen av prosessen på fagspråket.

Slik er det i det åndelige livet også. Gud har en visjon, en plan for våre liv, men av og til gjør vi feil også - synd kalles det. Andre ganger gir vi en annen respons enn det Gud hadde ønsket i en gitt situasjon, eller at det er en generell treghet eller sløvhet i systemet.

Så vi har tre nivåer av bugs både i våre liv og i programvaren:
1. Feilmelding/systemkresj - synd.
2. Feil resultat, respons, oppførsel, umodenhet.
3. Treghet, sløvhet, utilgjengelighet, mangel på utrustning, ressurser og kapasitet (som også kan skyldes at vi har tatt på oss en oppgave som var for stor, eller for mye mas)

Men lar vi Gud få slippe til med sin Gudommelige debugging? Lar vi han få lov til å finne og rette feilene og manglene i våre liv? Vi må ta aktiv del i denne Gudommelige debuggingsprosessen.

Vil du lese mere om åndelig ting og teknologi som jeg interesserer meg for, kan du gå til min hjemmeside Kirkevekst og data

torsdag 3. april 2008

Profetskole

I løpet av påsken har jeg lest boken "Entering the School of the Prophets" av Scott Wallis. Denne boken presenterte for meg profetskolene i det gamle testamentet, om profetene og profetdisiplene i historiebøkene i Bibelen.

Denne boken beviste for meg at profetskoler ikke skal oppfattes som nykarismatisk sværmerier, men en nødvendighet for en nytestamentlig menighet.

Det har i en tid vert på mote med nådegavekurs rundt om i landet vårt, hvor man lærer å bli kjent med sine gaver. Nådegave kurs er vel og bra, men hva så? Jo, da begynner men i en eller annen tjeneste hvis nå den menigheten man går i har en passende tjeneste.

Men hva hvis man oppdager at man har en profetisk nådegave, eller en annen av de spontane åpenbaringsnådegavene? Det er jo ikke alle pastorer som er komfortable til å slippe frem og sette i tjeneste noen umodne profet-spirer.

Og hvordan fungerer den profetiske nådegaven, og hvordan skal man veilede de som har fått en profetisk nådegave? Det er mange spørsmål som reiser seg etter et nådegavekurs, både for de som har gått på kurs og for pastorer som har hatt nådegavekurs i sin menighet.

Kanksje er det på tide med et nådegave-mentor kurs eller forum for pastorer? Et sted hvor pastorer kan komme sammen og finne ut av hvordan de kan "utruste de hellige til tjeneste, til oppbyggelse av Kristi legeme, inntil vi alle når fram til troens enhet og til kunnskapen om Guds Sønn, til manns modenhet, til det mål av vekst som rommer Kristi fylde," for å sitere Paulus brev til Efeserne (4,12-13).

Det kan ikke være lett for en romslig pastor å skulle forholde seg til en firkantet nidkjær umoden profetspire. Men en pastor trenger å lære seg å elske denne firkantede nidkjærheten, det er en del av Gud. 63 vers inneholder ordet "nidkjær*" i Bibelen-Guds Ord. Og en pastor trenger å lære seg å elske det umodne, slik at de kan bli elsket inn i Guds Kjærlighet, til full modenhet. Men å måtte omgås en firkantet umoden profetspire kan bli litt i det meste laget selv for en romslig pastor. Men det kan også føre til at en pastor oftere går ned på knær og roper til Gud om hjelp og nåde.

Jeg tror at en umoden profetspire ville sette pris på at en pastor tar kontakt og får høre at nådegavene blir verdsatt, og at pastoren ønsker å trene opp vedkommende til å fungere i sin nådegave. Men det er da viktig at kontrakten gjelder først og fremst Åndens Frukter fremfor Åndens Gaver. En slik relasjon er alltid fruktbar.

Å profetere handler om å formidle Guds åpenbaringsord, men å være profet handler om å formidle Guds Hjerte.

Les gjerne mer om temaet på min hjemmeside: Kirkevekst og data.