fredag 20. februar 2015

Nådegave-test og nådegave-skole

For en del år siden var det populært med nådegavekurs og nådegave tester. Jeg har ikke hørt så mye om det de siste årene, dessverre.

Men på en måte kan jeg også forstå det. Nådegavekursene var jo stort sett lagt opp slik at man jeg igjennom alle nådegavene - slik fungerer den gaven, og slik fungerer den, og slik fungerer den. Og så lærer man teorier om hele nådegavelisten, og etterpå så fyller man ut et skjema - en nådegavetest for å finne sine nådegaver. Jeg synes det på mange måter er nyttig og bra, ikke missforstå meg slik.

Men når man så har funnet sine nådegaver - hva så? Man blir liksom overlatt til seg selv å utforske hvordan de faktisk fungerer, og prøve dem ut ettersom man har tro for. Dessverre er det mange som har vanskeligheter med å møte frimodige personer med umodne nådegaver, dermed blir de små spirer  kvalt og "kastet ut med badevannet", i stedet for å gi veiledning for at nådegavene skal få vokse frem i smågruppene og menigheten.

For å fostre frem nådegavene i menigheten og små grupper, trengs det at man selv er trygg på sine egne gave, og på å veilede andre til å få sine gaver til å fungere. Man trenger også å kjenne ulike fallgruver og usunne trekk, og kunne adressere disse på en god måte.

Skal nådegavene få en større plass i menighetene, trengs det at vi kommer videre fra de tradisjonelle nådegave-kursene, til et rom hvor nådegavene kan komme i bruk. Og dette rommet må fylles med gudommelig Agape-kjærlighet.

«1 Kor 14,1 Jag etter kjærligheten og søk med iver etter de åndelige gaver, slik at dere i større grad* kan tale profetisk.»(* mest av alt.)