Nådegave-test og nådegave-skole

For en del år siden var det populært med nådegavekurs og nådegave tester. Jeg har ikke hørt så mye om det de siste årene, dessverre.

Men på en måte kan jeg også forstå det. Nådegavekursene var jo stort sett lagt opp slik at man jeg igjennom alle nådegavene - slik fungerer den gaven, og slik fungerer den, og slik fungerer den. Og så lærer man teorier om hele nådegavelisten, og etterpå så fyller man ut et skjema - en nådegavetest for å finne sine nådegaver. Jeg synes det på mange måter er nyttig og bra, ikke missforstå meg slik.

Men når man så har funnet sine nådegaver - hva så? Man blir liksom overlatt til seg selv å utforske hvordan de faktisk fungerer, og prøve dem ut ettersom man har tro for. Dessverre er det mange som har vanskeligheter med å møte frimodige personer med umodne nådegaver, dermed blir de små spirer  kvalt og "kastet ut med badevannet", i stedet for å gi veiledning for at nådegavene skal få vokse frem i smågruppene og menigheten.

For å fostre frem nådegavene i menigheten og små grupper, trengs det at man selv er trygg på sine egne gave, og på å veilede andre til å få sine gaver til å fungere. Man trenger også å kjenne ulike fallgruver og usunne trekk, og kunne adressere disse på en god måte.

Skal nådegavene få en større plass i menighetene, trengs det at vi kommer videre fra de tradisjonelle nådegave-kursene, til et rom hvor nådegavene kan komme i bruk. Og dette rommet må fylles med gudommelig Agape-kjærlighet.

«1 Kor 14,1 Jag etter kjærligheten og søk med iver etter de åndelige gaver, slik at dere i større grad* kan tale profetisk.»(* mest av alt.)

Profetiske seminarer og profetskole

Dette semesteret - våren 2012 - vil Utrustningssenteret 24/7 og Brølende lam profetiske tjeneste holde flere profetiske seminarer rundt om i landet. I alt 8 helger vil et profetisk team reise sammen med pastor og profet Per Ivar Winnæss.

Det første profetiske seminaret vi hadde i år, var i Kvinesdal - Sarons dal 10. - 12. februar. Her var det 30 deltakere i tillegg til de 20 medarbeiderne fra Utrustningssenteret. På de åpne kveldmøtene var omtrent 70 personer tilstede.

Det er så fint å få være med å tjene med det profetiske ordet og de profetiske nådegavene i løpet av slike seminarer. Det er spesielt å få bevitne at mennesker opplever å blir møtt av Gud, og får en guddommelig berøring.

Spesielt var det også denne gangen at 10 unge menn gikk frem og ble forløst i tungetale til egen oppbyggelse i løpet av først kveldsmøtet. En annen ting som var fint å oppleve, var på selve seminarer. I løpet av undervisningen tar vi litt tid til aktivering. Å aktivere den profetiske gaven består først og fremst av litt praktisk veiledning sammen med bønn om forløsning av den profetiske gaven. Deretter samles deltakerne i grupper på ulike måter, for å praktisere på hverandre gjennom å profetere over hverandre. For noen er det veldig lett å komme i gang, men for andre er det som om det er en «propp i flaskehalsen» som blir forløst. Hos andre igjen kan det være slik at de får så veldig mange profetiske inntrykk at de blir helt forvirret, og ikke klarer helt å samle åpenbaringsinntrykkene til en profeti med en guddommelig retning.

At det er en vanskelig terskel å komme i gang er ikke så rart. I 1Kor 14:32 står det at «profetenes ånder er underordnet profetene.» Det er som om den Hellige Ånd underordner seg måten det profetiske ordet skal bringes frem på, slik at budbæreren kan bruke sin egen personlighet og uttrykksform for å bringe frem det profetiske budskapet - at budskapet normalt bringes frem ut i fra inspirasjon, og ikke ut ifra diktat.

Noen tror at siden det er Guds som utvelger den Han vil til profeter, så fungerer den profetiske nådegaven som under diktat med en gang. Men så lett er det ikke. Man blir ikke profet over natten. I gamletestamentet hvor de i større grad profeterte under diktat - så ja, da kunne de bli utvalgt og sendt avgårde umiddelbart. Men som vi også ser gikk selv Elisja under lære hos Elias og var hans tjener en tid (1Kong 19:21). I tillegg kan vi også lese om ulike flokker med profetdisipler rundt om i Israel. Der var slike profetskoler i Betel (2Kong 2:13), i Jeriko (2Kong 2:5), i Gilgal (2Kong 4:38), og i Efraims fjelland (2Kong 5:22).

Mål og hensikt med en profetskole kan oppsummeres med bibelverset fra Hebreerne 5:14: «Men fast føde er for dem som er fullvoksne (* modne, eller: fullkomne), det vil si dem som gjennom bruk (**  praksis, å praktisere) har trent opp sansene sine til å skjelne mellom godt og ondt.»

Så en profetskole tjener to hensikter:

1. Å fostre den enkelte for å bringe modenhet, å vokse som medmenneske og i det åndelige livet - emosjonell, sosial og psykisk modenhet.
2. Et sted å trene, komme sammen for å søke Guds råd for hverandre og til hverandre, slik at hele legemet kan vokse opp til manns modenhet. (1Kor 12, Ef 4:11-16).

Les mer om de profetiske seminarene...

Nådegavekurs

I de siste årene har jeg deltatt ved undervisningen ved Utrustningssenteret 24/7, og blitt fascinert over måten nådegave undervisningen er lagt opp der.

Vanligvis når man deltar på nådegavekurs, enten det er Hånd i Hanske, Willow Creek, Naturlig menighetsutvikling, eller andre, er disse kursene stort sett lagt opp over samme lest.

Man går igjennom de fleste av nådegavene, hvordan de fungerer, fallgruver, osv. Til slutt får man et spørreskjema med mange spørsmål som besvares med ofte, noen ganger, sjelden eller aldri. Så summerer man dette og får da frem de nådegavene med høyeste poengsum som da representerer de nådegavene man sannsynligvis har.

Det som jeg har opplevd ved Utrustningssenteret 24/7 er at nådegaver blir forløst gjennom profeti og håndspålegging, slik det står om i 1 Tim4,14 og 2 Tim1,6:
«Forsøm ikke den nådegave som er i deg, den du fikk på grunnlag av profetiske ord, da de eldstes råd la sine hender på deg.» og «Derfor vil jeg minne deg om dette: Tenn på ny den nådegave fra Gud som er i deg, den du har mottatt ved min håndspåleggelse!»

Gjennom undervisning og profetisk betjening får man hjelp til å bli forløst fra det som hindrer den enkelte fra å fungere i nådegavene, man får praktisk veiledning og trening til å fungere i nådegavene. Men alt skjer igjennom en modningsprosess.

En annen ting som jeg synes er spennende er at jeg selv gjerne fungerer i profetisk gave til å fortelle andre hva salgs nådegave de er gitt, hva som er den spesielle varianten av deres gave og tjeneste. Og det er noe jeg gleder meg over i tjenesten.

Nådegavekurs på Snåsa

Nylig fikk jeg annledning til å holde et lite enkelt nådegavekurs i menigheten i Snåsa. Min gode venn Rune er for tiden vikar-prest i Snåsa, og det var i den forbindelse jeg tenkte å tilby et nådegavekurs til menigheten.

 I alt 10 personer var til stede i menighetshuset denne torsdagskvelden, som også var min debut som nådegavekurs foreleser. Jeg har hatt en interesse for nådegavene i over 10 år nå, men det var allikevel en stor utfordring denne kvelden.

Jeg hadde ikke planlagt å gå så grundig inn på hver enkelt av nådegavene men heller gi dem en overfladisk innføring som kan inspirere til videre studie og utforskning. Det er jo en lang prosess å bli kjent med både sine egne nådegaver og andre sine nådegaver. Men jeg håper at jeg har satt i gang en prosess i menigheten som kan gi frukter i tider som kommer, og at Rune kan ta dem med videre inn i den hellige intimitet med Jesus Kristus den tiden han har igjen i tjenesten på stedet.

Les også: De åndelige gavene, Pål Brenne Misjonskirken 3. april 2005.

Har nådegavene gått av mote?

Jeg har gjort et søk på google og søkte etter de som blogget om nådegavene på blogspot.com, med søkestreng: nådegave site:blogspot.com.

Konklusjonen etter å ha bladd igjennom flere sider med søkeresultat er at det ikke er mange som skriver om nådegavene nå for tiden. Kanksje er det bare en subjektiv oppfatning at nådegavene var på motetoppen i menighetene for noen år siden?

Egentlig synes jeg ikke det er rart. Folk gikk på nådegavekurs, lærte om nådegavene, fylte ut nådegavetester, og gikk glade og fornøyde hjem igjen. Etter hvert kom det stille spørsmålet: "Hva så?" Hva gjør man så? Jo, begynne å bruke dem, lærte vi på kursene. Jaha? Eh, hvordan da?

Det virker nesten som folk flest har gitt opp nådegavene sine, fordi de ikke fikk veiledning til å begynne å bruke dem, og rom for å praktisere dem. Stememr dette? Eller tar jeg helt feil? Har kristen-norge blitt bedre på nådegavene sine etter nådegavekurs bølgen? Eller har nådegaveteorien visnet i teorien?