Profetiske seminarer og profetskole

Dette semesteret - våren 2012 - vil Utrustningssenteret 24/7 og Brølende lam profetiske tjeneste holde flere profetiske seminarer rundt om i landet. I alt 8 helger vil et profetisk team reise sammen med pastor og profet Per Ivar Winnæss.

Det første profetiske seminaret vi hadde i år, var i Kvinesdal - Sarons dal 10. - 12. februar. Her var det 30 deltakere i tillegg til de 20 medarbeiderne fra Utrustningssenteret. På de åpne kveldmøtene var omtrent 70 personer tilstede.

Det er så fint å få være med å tjene med det profetiske ordet og de profetiske nådegavene i løpet av slike seminarer. Det er spesielt å få bevitne at mennesker opplever å blir møtt av Gud, og får en guddommelig berøring.

Spesielt var det også denne gangen at 10 unge menn gikk frem og ble forløst i tungetale til egen oppbyggelse i løpet av først kveldsmøtet. En annen ting som var fint å oppleve, var på selve seminarer. I løpet av undervisningen tar vi litt tid til aktivering. Å aktivere den profetiske gaven består først og fremst av litt praktisk veiledning sammen med bønn om forløsning av den profetiske gaven. Deretter samles deltakerne i grupper på ulike måter, for å praktisere på hverandre gjennom å profetere over hverandre. For noen er det veldig lett å komme i gang, men for andre er det som om det er en «propp i flaskehalsen» som blir forløst. Hos andre igjen kan det være slik at de får så veldig mange profetiske inntrykk at de blir helt forvirret, og ikke klarer helt å samle åpenbaringsinntrykkene til en profeti med en guddommelig retning.

At det er en vanskelig terskel å komme i gang er ikke så rart. I 1Kor 14:32 står det at «profetenes ånder er underordnet profetene.» Det er som om den Hellige Ånd underordner seg måten det profetiske ordet skal bringes frem på, slik at budbæreren kan bruke sin egen personlighet og uttrykksform for å bringe frem det profetiske budskapet - at budskapet normalt bringes frem ut i fra inspirasjon, og ikke ut ifra diktat.

Noen tror at siden det er Guds som utvelger den Han vil til profeter, så fungerer den profetiske nådegaven som under diktat med en gang. Men så lett er det ikke. Man blir ikke profet over natten. I gamletestamentet hvor de i større grad profeterte under diktat - så ja, da kunne de bli utvalgt og sendt avgårde umiddelbart. Men som vi også ser gikk selv Elisja under lære hos Elias og var hans tjener en tid (1Kong 19:21). I tillegg kan vi også lese om ulike flokker med profetdisipler rundt om i Israel. Der var slike profetskoler i Betel (2Kong 2:13), i Jeriko (2Kong 2:5), i Gilgal (2Kong 4:38), og i Efraims fjelland (2Kong 5:22).

Mål og hensikt med en profetskole kan oppsummeres med bibelverset fra Hebreerne 5:14: «Men fast føde er for dem som er fullvoksne (* modne, eller: fullkomne), det vil si dem som gjennom bruk (**  praksis, å praktisere) har trent opp sansene sine til å skjelne mellom godt og ondt.»

Så en profetskole tjener to hensikter:

1. Å fostre den enkelte for å bringe modenhet, å vokse som medmenneske og i det åndelige livet - emosjonell, sosial og psykisk modenhet.
2. Et sted å trene, komme sammen for å søke Guds råd for hverandre og til hverandre, slik at hele legemet kan vokse opp til manns modenhet. (1Kor 12, Ef 4:11-16).

Les mer om de profetiske seminarene...

Å fostre det profetiske i menigheten

Det er vel over 10 år siden jeg nå var med på det første nådegavekurset, og omtrent like lenge siden det første profetiske seminaret jeg var med på. Det er rart hvordan tiden går.

Men jeg undrer meg på hvorfor det allikevel er så vanskelig å fostre det profetiske i menigheten. Men to ting kan jeg allikevel tenke meg er et problem. For det første er det lett å forakte det profetiske og de profetiske menneskene - de med et kall til å tjene med den profetiske tjenesten.

En umoden profetisk tjeneste er veldig ubehagelig å forholde seg til. Dette er gjerne mennesker som er litt annerledes en andre, og derfor vanskeligere å relatere seg til. Det fører gjerne til at de blir lettere avvist og holdt på avstand, noe som kan skape sår og forkastelse.

En annen årsak er at pastorer og ledere gjerne oppfatter de profetiske menneskene som utfordrere og konkurrenter - slike som gir et inntrykk av at de "hører bedre fra Gud enn det jeg gjør selv". Det er lett å oppleve slike personer som "bare en som vil ha makt" i menigheten.

Så hvordan skal man lykkes i å fostre det profetiske i menigheten? Hvordan kan man gi frihet innenfor trygge rammer slik at det profetiske kan vokse seg sunt i menigheten?

Les mer på om å fostre det profetiske på Utrustningssenteret 24/7.

Nådegavekurs

I de siste årene har jeg deltatt ved undervisningen ved Utrustningssenteret 24/7, og blitt fascinert over måten nådegave undervisningen er lagt opp der.

Vanligvis når man deltar på nådegavekurs, enten det er Hånd i Hanske, Willow Creek, Naturlig menighetsutvikling, eller andre, er disse kursene stort sett lagt opp over samme lest.

Man går igjennom de fleste av nådegavene, hvordan de fungerer, fallgruver, osv. Til slutt får man et spørreskjema med mange spørsmål som besvares med ofte, noen ganger, sjelden eller aldri. Så summerer man dette og får da frem de nådegavene med høyeste poengsum som da representerer de nådegavene man sannsynligvis har.

Det som jeg har opplevd ved Utrustningssenteret 24/7 er at nådegaver blir forløst gjennom profeti og håndspålegging, slik det står om i 1 Tim4,14 og 2 Tim1,6:
«Forsøm ikke den nådegave som er i deg, den du fikk på grunnlag av profetiske ord, da de eldstes råd la sine hender på deg.» og «Derfor vil jeg minne deg om dette: Tenn på ny den nådegave fra Gud som er i deg, den du har mottatt ved min håndspåleggelse!»

Gjennom undervisning og profetisk betjening får man hjelp til å bli forløst fra det som hindrer den enkelte fra å fungere i nådegavene, man får praktisk veiledning og trening til å fungere i nådegavene. Men alt skjer igjennom en modningsprosess.

En annen ting som jeg synes er spennende er at jeg selv gjerne fungerer i profetisk gave til å fortelle andre hva salgs nådegave de er gitt, hva som er den spesielle varianten av deres gave og tjeneste. Og det er noe jeg gleder meg over i tjenesten.

Utrustningssenteret 24/7

Jeg har i over to år nå, vert engasjert i Utrustningsenteret 24/7. Dette er et profetisk utrustningssenter som ligger ved Hokksund i Drammensdalen.

Det har vert en fascinerende tid for meg å få oppleve en slik moden profetisk tjeneste på nært hold over så lang tid. Og jeg gleder meg hver uke til undervisningene og møtene der.

Spesielt fantastisk er det å se alle de besøkende som både blir møtt og forløst gjennom de profetiske ordene som blir gitt - også gjennom betjeningsteamene.

De siste ukene nå har jeg fått gleden og æren av å sette opp nye websider og skrive noe av innholdet på dette nettstedet.

Ta en titt på www.utrustningssenteret247.no

Gårdsgudstjeneste ved Snåsavatnet

25. januar var jeg tilstede ved en gudstjeneste på Hammer gård ved snåsavatnet. Det var min venn Rune som er vikarprest i Snåsa for tiden, som også forrettet ved denne gudstjeneste hjemme i stuen på gården.

Liturgien var enkel, og i prekenen fortalte Rune fra sin historie om omvendelse og frelse.

Nådegavekurs på Snåsa

Nylig fikk jeg annledning til å holde et lite enkelt nådegavekurs i menigheten i Snåsa. Min gode venn Rune er for tiden vikar-prest i Snåsa, og det var i den forbindelse jeg tenkte å tilby et nådegavekurs til menigheten.

 I alt 10 personer var til stede i menighetshuset denne torsdagskvelden, som også var min debut som nådegavekurs foreleser. Jeg har hatt en interesse for nådegavene i over 10 år nå, men det var allikevel en stor utfordring denne kvelden.

Jeg hadde ikke planlagt å gå så grundig inn på hver enkelt av nådegavene men heller gi dem en overfladisk innføring som kan inspirere til videre studie og utforskning. Det er jo en lang prosess å bli kjent med både sine egne nådegaver og andre sine nådegaver. Men jeg håper at jeg har satt i gang en prosess i menigheten som kan gi frukter i tider som kommer, og at Rune kan ta dem med videre inn i den hellige intimitet med Jesus Kristus den tiden han har igjen i tjenesten på stedet.

Les også: De åndelige gavene, Pål Brenne Misjonskirken 3. april 2005.

Har nådegavene gått av mote?

Jeg har gjort et søk på google og søkte etter de som blogget om nådegavene på blogspot.com, med søkestreng: nådegave site:blogspot.com.

Konklusjonen etter å ha bladd igjennom flere sider med søkeresultat er at det ikke er mange som skriver om nådegavene nå for tiden. Kanksje er det bare en subjektiv oppfatning at nådegavene var på motetoppen i menighetene for noen år siden?

Egentlig synes jeg ikke det er rart. Folk gikk på nådegavekurs, lærte om nådegavene, fylte ut nådegavetester, og gikk glade og fornøyde hjem igjen. Etter hvert kom det stille spørsmålet: "Hva så?" Hva gjør man så? Jo, begynne å bruke dem, lærte vi på kursene. Jaha? Eh, hvordan da?

Det virker nesten som folk flest har gitt opp nådegavene sine, fordi de ikke fikk veiledning til å begynne å bruke dem, og rom for å praktisere dem. Stememr dette? Eller tar jeg helt feil? Har kristen-norge blitt bedre på nådegavene sine etter nådegavekurs bølgen? Eller har nådegaveteorien visnet i teorien?

Gudommelig debugging

Jeg hadde et innlegg i bloggen til Bjørn Olav Hansen om apostler i dag som han fant litt vel teknisk. Men det er egentlig ikke så rart, siden jeg er teknisk teknikker. Derfor har jeg også lett for å forstå og kunne sette meg inn i åndelig teknologi, som for eksempel nådegavene. Men jeg har lyst til å ta en åndelig teknisk parallell til:

Jeg jobber også med programmering. Man tar en visjon om nåe man ønsker å lage, og lager så en meget detaljert plan for hvordan datamaskinen skal utføre denne oppgaven. Dette er finmekanikk, og vanskelig å lage riktig på første forsøk. Som regel gjør programmet en eller annen feil, det kaller vi bug på fagspråket, oppkalt etter et insekt som snek seg inn imellom elektriske releer i 1947.

Mye av arbeidet i programvareutviklingen er å finne disse feilene og rette dem, debugging kalles denne delen av prosessen på fagspråket.

Slik er det i det åndelige livet også. Gud har en visjon, en plan for våre liv, men av og til gjør vi feil også - synd kalles det. Andre ganger gir vi en annen respons enn det Gud hadde ønsket i en gitt situasjon, eller at det er en generell treghet eller sløvhet i systemet.

Så vi har tre nivåer av bugs både i våre liv og i programvaren:
1. Feilmelding/systemkresj - synd.
2. Feil resultat, respons, oppførsel, umodenhet.
3. Treghet, sløvhet, utilgjengelighet, mangel på utrustning, ressurser og kapasitet (som også kan skyldes at vi har tatt på oss en oppgave som var for stor, eller for mye mas)

Men lar vi Gud få slippe til med sin Gudommelige debugging? Lar vi han få lov til å finne og rette feilene og manglene i våre liv? Vi må ta aktiv del i denne Gudommelige debuggingsprosessen.

Vil du lese mere om åndelig ting og teknologi som jeg interesserer meg for, kan du gå til min hjemmeside Kirkevekst og data

Profetskole

I løpet av påsken har jeg lest boken "Entering the School of the Prophets" av Scott Wallis. Denne boken presenterte for meg profetskolene i det gamle testamentet, om profetene og profetdisiplene i historiebøkene i Bibelen.

Denne boken beviste for meg at profetskoler ikke skal oppfattes som nykarismatisk sværmerier, men en nødvendighet for en nytestamentlig menighet.

Det har i en tid vert på mote med nådegavekurs rundt om i landet vårt, hvor man lærer å bli kjent med sine gaver. Nådegave kurs er vel og bra, men hva så? Jo, da begynner men i en eller annen tjeneste hvis nå den menigheten man går i har en passende tjeneste.

Men hva hvis man oppdager at man har en profetisk nådegave, eller en annen av de spontane åpenbaringsnådegavene? Det er jo ikke alle pastorer som er komfortable til å slippe frem og sette i tjeneste noen umodne profet-spirer.

Og hvordan fungerer den profetiske nådegaven, og hvordan skal man veilede de som har fått en profetisk nådegave? Det er mange spørsmål som reiser seg etter et nådegavekurs, både for de som har gått på kurs og for pastorer som har hatt nådegavekurs i sin menighet.

Kanksje er det på tide med et nådegave-mentor kurs eller forum for pastorer? Et sted hvor pastorer kan komme sammen og finne ut av hvordan de kan "utruste de hellige til tjeneste, til oppbyggelse av Kristi legeme, inntil vi alle når fram til troens enhet og til kunnskapen om Guds Sønn, til manns modenhet, til det mål av vekst som rommer Kristi fylde," for å sitere Paulus brev til Efeserne (4,12-13).

Det kan ikke være lett for en romslig pastor å skulle forholde seg til en firkantet nidkjær umoden profetspire. Men en pastor trenger å lære seg å elske denne firkantede nidkjærheten, det er en del av Gud. 63 vers inneholder ordet "nidkjær*" i Bibelen-Guds Ord. Og en pastor trenger å lære seg å elske det umodne, slik at de kan bli elsket inn i Guds Kjærlighet, til full modenhet. Men å måtte omgås en firkantet umoden profetspire kan bli litt i det meste laget selv for en romslig pastor. Men det kan også føre til at en pastor oftere går ned på knær og roper til Gud om hjelp og nåde.

Jeg tror at en umoden profetspire ville sette pris på at en pastor tar kontakt og får høre at nådegavene blir verdsatt, og at pastoren ønsker å trene opp vedkommende til å fungere i sin nådegave. Men det er da viktig at kontrakten gjelder først og fremst Åndens Frukter fremfor Åndens Gaver. En slik relasjon er alltid fruktbar.

Å profetere handler om å formidle Guds åpenbaringsord, men å være profet handler om å formidle Guds Hjerte.

Les gjerne mer om temaet på min hjemmeside: Kirkevekst og data.

Gud som den rettferdige dommer

I de siste ukene har jeg fått en spesiell anledning til å meditere over Gud som den rettferdige dommer.

Annledningen var at jeg ikke har fått lønn fra en tidligere arbeidgiver som jeg jobbet for i sommer. Jeg har måttet gå til det skrittet og be om å få slått ham konkurs. Og denne uken var det rettsak. Jeg møtte i retten sammen med min advokat fra NITO. Ved slike anledninger er det godt å ha medlemsskapet i en fagforening i orden.

Men prosesene man går igjennom inne i hodet når man må henvende seg til Retten, kan variere fra menneske til menneske. Jeg har jo en tendens til å spine rundt på veldig mange tanker. Men denne gangen greide jeg å ta det med ro og legge fra meg dette tynget. Jeg kunne med stor frihet legge det over i Guds hender. For Gud er jo den store Dommer som er i stand til å dømme om både smått og stort.

Straks jeg så dommeren komme inn i rettsalen, forstod jeg at dette var en dreven dommer som min arbeidsgiver ikke ville kunne manipulere så lett.

Vi la frem vår sak, og ordet ble gitt til min tidligere arbeidsgiver. Han brukte ikke så lang tid på å snakke dommeren irritert, og fikk da klar beskjed om at han kunne bli slått konkurs på stedet, eller iløpet av noen dager, og at det ikke var noen vei utenom.

Jeg har selvfølgelig vert nervøs i forkant av dette møtet i retten, og forsøke å sove med høy puls er ikke lett. Derfor er det godt å kunne roe ned med å tilbe den allmektige Dommer som har full kontroll.

Når jeg har Gud på min side, og vet at jeg har mine saker i orden, og fått hjelp av den Allvitende til å holde mine saker i orden, da trenger man ikke engste seg for å gå i retten.

Finn ditt kall

Jeg hadde en samtale med en av pastorene i min menighet, om et nådegavekurs vi skal ha i menigheten i løpet av høsten. Men denne pastoren var egentlig ikke så veldig begeistret for dette nådegavekurset. Det er ingen ting galt med det å ha et nådegave kurs i menigheten. Man finner sine nådegaver, men hva så?

Hva gjør man når man har funnet sine nådegaver? Jo, som regel så begynner man i en tjenestegruppe eller noe slikt, hvor det er bruk for en person med denne nådegaven.

Problemet er for de som har en nådegave hvor det ikke eksisterer noen passende gruppe. Eller for mennesker som går og bærer på et kall til å sette i gang noe nytt, men de tør liksom ikke helt. Eller vet ikke helt hvordan de skal komme i gang.

Men uansett er det første spørsmålet: Hva er kallet ditt? Hva har Gud kalt deg til? Deretter vil du se at nådegavene dine passer til kallet ditt.

Deretter er spørsmålet om hvordan komme i gang med kallet ditt. Er det snakk om en treningsperiode? Hva er rammene for ditt ansvar? Hva med veiledning, noen å prate med, som forstår hvem du er og hva du er kalt til?

Det er ingen fordømmelse for dem som er i Jesus

Derfor er det ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus, de som ikke vandrer etter kjødet, men etter Ånden. (Rom 8.1)

Det er ingen fordømmelse, står det. Jeg husker jeg hørte det ordet på nyhetene når jeg var liten, det ene landet førdømte det andre for en eller annen ting som hadde skjedd. ORdet fordømmelse, var bare et tomt ord og tomme trusler, bare et uttrykk.

Men når jeg leste dette bibelverset i en engelsk bibel for første gang, fikk jeg bakoversveis. Der hadde de brukt ordet "condemnation", som både jeg og andre bileiere har et helt annet forhold til.

There is, then, now no condemnation to those in Christ Jesus, who walk not according to the flesh, but according to the Spirit.

Å få bilen sin kondemnert betyr at den er så ødelagt at det ikke vil lønne seg å reparere den, den er totalvrak. Om reparasjonskostnadene blir større en 60% av bilens verdi, velger forsikringsselskapene som regel å kondemnere bilen, fordi det ikke vil lønne seg å reparere den.

Den som tror på Ham, blir ikke dømt. Men den som ikke tror, er allerede dømt, fordi han ikke har trodd på Guds enbårne Sønns navn. (Joh 3.18)

Om vi vraker Guds Sønn, vil også vi bli vraket av Gud. Uansett hvor flotte livene våre måtte være, kan vi ikke være til ære for Gud.

Dette kom også opp i tankene mine en gang ved Domkirken i Oslo, hvor jeg så en narkoman som hadde ruset seg. Dette er et menneskevrak, tenkte jeg.

Men vi som er i Kristus Jesus, kan ikke bli et menneskevrak, og heller ikke kondemnert, fordi Jesus kan ikke kondemnere seg selv. Vi vil altid bli satt i stand til all god tjeneste, uansett hvor ille våre liv er.

Vi er dyrebare for Jesus, og derfor vil vi bli satt i rett stand og gjenopprettet slik Han vil vi skal være.

Guds nåde er trefoldig

Du får ikke det du fortjener, og du får det du ikke fortjener.

Den tilgivende nåde
Du får tilgivelse for det du har gjort galt når du ber om det. Gud tar det ikke opp med deg eller bruker det ikke mot deg når det er tilgitt.

Den gjenopprettende nåde
Skadene ved synd blir minimert, om ikke kanselert.

Den utrustende nåden
Vi får det vi ikke fortjener. Gud viser omsorg for oss, og tar ansvar for oss, gir oss det vi trenger, og utruster oss også med åndelige gaver og evner.

Nådegave test

Jeg har påtatt meg en oppgave å forsøke å lage en ny nådegave test. En slik oppgave er ikke enkel.

Først og fremst trengs det en dypere innsikt i de fleste av nådegavene, om ikke alle. Deretter må jeg finne relevante spørsmål til hver av nådegavene, slik at de som skal testes kan kjenne igjen sin nådegaveprofil ut fra resultatet av testen.

Spørsmål i denne forbindelsen er om hvert av spørsmålene skal telle likt, eller om hvert spørsmål skal vektes ulikt i forhold til ulike nådegaver og eventuelt legges til poengsummer til flere ulike, eller nesten like nådegaver.

Hos Naturlig Menighetsutvikling, er alle spørsmålene vektet likt, men summen ser ut til å være normalisert før den endelige nådegaveprofilen kommer frem.

Videre er det også et spørsmål om hvordan jeg skal klare å nyansere mellom forstand, kunnskap, kunnskapsord, profetisk/åpenbaringsgaver, og tilsvarende mellom visdom, visdomsord og profetisk/åpenbaring.

------------
Oppdatering 22.feb 2012:

Etter å ha gått noen år på profetskole, har jeg ikke lenger det samme synet på at nådegavetest er så viktig.

På en måte er det et veldig nyttig verktøy for en pastor å bruke nådegave test og tilhørende kursopplegg i menigheten. Men testen i seg selv ser jeg ikke lenger på som veldig viktig.

Det som er viktig er å bli kjent med hvem man er i Gud, og bli kjent med den iboende Kristus, og den daglige vandringen. Da blir den tekniske nådegavetesten uvesentlig.

Ser vi på det skriftstedet i Johannes 21:15 ff, hvor Peter går opp til muntlig eksamen før han blir satt inn i tjeneste, får han 3 enkle spørsmål: Elsker du meg!

Så Guds kriterium til tjeneste er ikke av akademiske og intellektuelle krav, men emosjonelle krav: Elsker du Jesus Kristus?

Gud trenger ikke din akademiske kompetanse, ikke din arbeidserfaring, ikke din intellektuelle kapasitet, ikke din CV. Men Gud trenger ditt hjerte og dine følelser.

Guds nådestol

Der vil jeg møte deg og tale til deg, fra stedet over nådestolen, mellom de to kjerubene som er på Paktens ark.

Akasietreet er et av de hardeste treslagene i Israel, og er godt egnet til å lage møbler og lignende. Av dette treslaget skulle Moses lage paktkisten. Instruksjonene om hvordan Paktens ark skulle lages, finner du i bibelen, i 2. Mosebok 25,10-22.

Lokket på Paktens ark, kalles nådestolen, fordi den dekker over loven - de 10 bud. Dette er et bilde på Jesus, som er vårt dekke over loven og våre lovbrudd.

Moses skulle også lage to kjeruber av hamret gull. Kjeruber er noen engler som har spesielt ansvar for tilbedelsen ved Guds tronstol og vakthold.

For å lage rent gull, må gullet varmes opp og smeltes. Da kommer urenheten opp til overflaten, og kan da bli tatt bort. Kjerubene skulle lages av hamret gull, og ikke støpt. Begge disse tingene kan symbolisere de tøffe prosessene mennesker må igjennom for å komme inn i sann tilbedelse infor Guds trone og nådestol.

Og her, midt i tilbedelsen, over pakten og de 10 bud, blandt rent "gull", vill Gud møte oss også i dag, og tale til oss om alt det gode han har for oss.