Profetskole

I løpet av påsken har jeg lest boken "Entering the School of the Prophets" av Scott Wallis. Denne boken presenterte for meg profetskolene i det gamle testamentet, om profetene og profetdisiplene i historiebøkene i Bibelen.

Denne boken beviste for meg at profetskoler ikke skal oppfattes som nykarismatisk sværmerier, men en nødvendighet for en nytestamentlig menighet.

Det har i en tid vert på mote med nådegavekurs rundt om i landet vårt, hvor man lærer å bli kjent med sine gaver. Nådegave kurs er vel og bra, men hva så? Jo, da begynner men i en eller annen tjeneste hvis nå den menigheten man går i har en passende tjeneste.

Men hva hvis man oppdager at man har en profetisk nådegave, eller en annen av de spontane åpenbaringsnådegavene? Det er jo ikke alle pastorer som er komfortable til å slippe frem og sette i tjeneste noen umodne profet-spirer.

Og hvordan fungerer den profetiske nådegaven, og hvordan skal man veilede de som har fått en profetisk nådegave? Det er mange spørsmål som reiser seg etter et nådegavekurs, både for de som har gått på kurs og for pastorer som har hatt nådegavekurs i sin menighet.

Kanksje er det på tide med et nådegave-mentor kurs eller forum for pastorer? Et sted hvor pastorer kan komme sammen og finne ut av hvordan de kan "utruste de hellige til tjeneste, til oppbyggelse av Kristi legeme, inntil vi alle når fram til troens enhet og til kunnskapen om Guds Sønn, til manns modenhet, til det mål av vekst som rommer Kristi fylde," for å sitere Paulus brev til Efeserne (4,12-13).

Det kan ikke være lett for en romslig pastor å skulle forholde seg til en firkantet nidkjær umoden profetspire. Men en pastor trenger å lære seg å elske denne firkantede nidkjærheten, det er en del av Gud. 63 vers inneholder ordet "nidkjær*" i Bibelen-Guds Ord. Og en pastor trenger å lære seg å elske det umodne, slik at de kan bli elsket inn i Guds Kjærlighet, til full modenhet. Men å måtte omgås en firkantet umoden profetspire kan bli litt i det meste laget selv for en romslig pastor. Men det kan også føre til at en pastor oftere går ned på knær og roper til Gud om hjelp og nåde.

Jeg tror at en umoden profetspire ville sette pris på at en pastor tar kontakt og får høre at nådegavene blir verdsatt, og at pastoren ønsker å trene opp vedkommende til å fungere i sin nådegave. Men det er da viktig at kontrakten gjelder først og fremst Åndens Frukter fremfor Åndens Gaver. En slik relasjon er alltid fruktbar.

Å profetere handler om å formidle Guds åpenbaringsord, men å være profet handler om å formidle Guds Hjerte.

Les gjerne mer om temaet på min hjemmeside: Kirkevekst og data.